AAT

Animal Assisted Therapy

Animal assisted therapy, eller dyre-assistert behandling, har i lengre tid vært brukt, da særlig i USA, som et supplement til ordinær psykoterapeutisk behandling ved ulike institusjoner og sykehus, og i arbeidet for å behandle et bredt spekter av diagnoser.

I en såkalt klassisk AAT behandlings sesjon, vil behandlingen gå ut på at pasienten er sammen med et trent dyr, som oftest en hund, og dens eier i en 30/45 minutter.
 
 
Alle som har erfaring med hunder og dyr generelt vil nok kunne bekrefte at det å leke med dyr, går tur, gi de mat eller bare kose med de, gir både ro og glede. Men for å kunne bruke dyr konstruktivt i en behandlingssammenheng, er det viktig at man finner ut om dette supplementet til ordinær behandling virkelig har en reel effekt på pasienten i forhold til selvopplevd nytte og velvære og den faktiske diagnose.

Det har i senere tid blitt foretatt en del forskning på dette området, og da igjen særlig i USA da denne behandlingsformen er mest utbredt der.
 
 
 
 
Hvilke diagnoser/pasientgrupper har det blitt prøvd ut på?

Forskningen har vært basert på ulike pasientgrupper, som for eksempel, sykehusinnlagte psykiatri pasienter, eldre pleietrengende på gamlehjem/langtidspleie, universitetsstudenter og psykiatriinstitusjonaliserte pasienter, som igjen hadde et utall ulike diagnoser som strakk seg fra kun depresjon, ensomhet og til tyngre psykiatriske diagnoser som psykoser, shizofreni og klinisk depresjon.

Hva er resultatene, selvopplevde og faktiske?

Hos eldre mennesker som befinner seg i en langtidspleie situasjon/gamlehjem, viser det seg at forskningsgruppene som fikk behandling med AAT, en eller 3 ganger i uken, hadde en signifikant nedgang i opplevd ensomhet i forhold til den kontrollgruppen som ikke fikk AAT behandling. Man ser her at så lite som en kort økt med AAT behandling i uken, vil drastisk minske følelsen av ensomhet for pasientene i denne livssituasjonen, noe som igjen definitivt vil føre til en bedret livskvalitet og som muligens vil føre til en bedret fysisk helse.
Det har også blitt foretatt forskning på pasienter med tyngre psykiatriske diagnoser som er i behov for sykehusinnleggelse og behandling der. Her ble deltakerne i studien delt inn i 2 grupper, der den ene gruppen fikk AAT behandlingstime, mens den andre gruppen bare fikk den vanlige psykoterapi behandlingstimen, for å sammenligne den evt. effekten av AAT.

Funnene her var at alle som var med i gruppen som mottok AAT behandling, opplevde en senkning i angst og depresjon. Dette på tvers av diagnoser som de nevnt ovenfor. Mens den vanlige psykoterapi behandlingen bare fikk samme effekt hos pasienter som led av "mood-dissorders", herunder depresjon og nedstemthet. Man ser her at AAT behandling i tillegg til den ordinære behandlingen, vil i aller høyeste grad være et effektivt supplement, både i forhold til pasientenes opplevde virkelighet og i forhold til den faktiske diagnose. Her igjen vil da livskvaliteten bedres, og dermed muligvis den fysiske helsen på lengre sikt.

En tredje gruppe mennesker som det også har blitt foretatt AAT effekt studier på, er unge, deprimerte mennesker. Her uten en klinisk depresjonsdiagnose, men valgt ut i fra selvopplevd depresjon. Menneskene i denne studien var universitetsstudenter som følte seg deprimerte. Deltakere var delt i 3 grupper, hvorav gruppe 1 fikk AAT behandling samt psykoterapi timer, gruppe 2 fikk kun AAT, mens gruppe 3 fungerte som en kontrollgruppe og mottok ingen behandling. Man fant her at gruppen 1 og 2 oppleve en signifikant nedgang i opplevd depresjon. Det interessante var at mens gruppe 1 fikk meste nedgang i opplevd depresjon, var det også en signifikant nedgang i gruppe 2, altså den gruppen som bare fikk AAT behandling og ingen psykoterapi behandling og veiledning. Man ser da at også på denne gruppen mennesker har AAT behandling bekreftet, positive effekter, med igjen påfølgende økt livskvalitet og muligvis bedret fysisk helse.
 
 
 
 

Hvilken mengde må til for å få en effekt?

I de fleste studier, blant annet de overnevnte, har AAT behandlingen vart i 30-45 minutter fra 1-3 ganger i uken, og i en studie ned til kun 15 minutter over 2 ganger i uken, men fremdeles med en bevist effekt i nedgang av opplevd angst. Dette er da som man ser i realiteten svært lite, men allikevel har AAT behandlingen en bevist positiv effekt.

Man kunne da tenke et steg videre og forestille seg hvordan det hadde vært å ta konseptet videre der ordinær behandling ville være supplementert av AAT behandling oftere enn i studier utført ovenfor, og om man da eventuelt vil se en enda større effekt.

Resultatene viser utvetydig at tilbudet om AAT behandling utelukkende er positiv for pasientgrupper som selv har lyst til å delta i dette. Det er også den behandlingsformen som er mest effektiv overfor isolerte pasienter/mennesker. Metoden er effektiv uavhengig andre demografiske variabler som for eksempel tidligere kjennskap til dyr, kjønn, sosialøkonomisk bakgrunn og alder.

Mer informasjon om AAT finner du på www.nodat.no.

Fløvik Bo- og Omsorgshjem
Postboks 153
1871 Ørje

Telefon: 69 81 42 65
Mobil: 917 30 171
post@omsorgshjem.no

Kontaktskjema